Underbart mail Solveig TACK!!

En liten hilsen fra Trøndelag. Skjønner samlingen i slutten av oktober blir flyttet.( Nej det är en träff den 27 oktober i Västerås för Brutus och Frida kullen men ingen träff den 28 för de andre)  Gleder meg til vi sees, når det blir en gang. Godt å høre dere kommer dere en tur til varmere strøk. Flott at hundepassere stiller opp:-))  Flott av dig Solveig att tänka på oss och fundera om du skulle hjälpa till

Brutus vil selv fortelle en liten historie fra i går:-)

”Hei hei. Jeg er jo nå drøye 11 måneder. Jeg er en skikkelig godgutt sies det. Jeg prøver meg litt innimellom, så grensesetting trenger jeg visstnok. Jeg velger å høre etter matmor, og er stort sett en snill gutt. Litt rampete må jeg jo få lov til å være:-)

I går var vi på hytta på fjellet, der har jeg jo vært før. Det er en skikkelig fin plass, der trives jeg utrolig godt. Det er ei hengebru på vei inn til hytta. Den første gangen jeg var der syntes jeg den brua var skikkelig skummel. Matmor (matte) ville ikke tvinge meg til å gå over den brua den gang, så da gikk vi en annen vei. Men nå, nå var jeg først av alle over brua. Den var veldig ustødig liksom, så jeg gikk rolig, men det gikk kjempebra. Jeg gikk like godt tilbake og sørget for at alle kom seg trygt over. Jeg var litt stolt og, det skal sies. Da vi kom på hytta skulle vi gå tur på fjellet. Det er så fint der, og mye spennende og undersøke.

Matmor tok meg i bånd da vi gikk fra hytta, det skjønte jeg ikke årsaken til- for jeg bruker jo å løpe fritt rundt omkring. Det andre jeg la merke til var at matmor og de andre hadde meg seg våpen…Jeg har jo vært med matmor på skytebanen flere ganger, så hun vet godt at jeg ikke er redd for smell. De gangene vi er på skytebanen så sovner jeg av smellene- jeg ligger i bilen og hører på, det gjør meg ingenting.

Vi gikk og gikk, jeg ville helst løpe fritt, så prøvde å bite litt i båndet så matmor skulle gå lei, men neida- gikk i bånd. Da vi kom opp på fjellet fikk jeg plutselig løpe fritt. Matmor sa jeg måtte holde meg i nærheten av de jeg var sammen men, og tenkte at det var sikkert lurt. Det er litt kult å gå sammen med de andre, for da ser jeg at matmor hele tiden følger med på hvor jeg er 😉 Men, uansett hvem jeg gikk sammen med så holdt jeg meg helt inntil de- ville ikke gå foran, gikk på siden eller litt bak- da fikk jeg skryt, og det liker jeg jo.

Jeg gikk mye sammen med bror til matmor. Han var så kul, for han bare gikk sammen med meg og pratet til meg. Ikke noe stress liksom, bare kompiser på tur. Så, plutselig stoppet han (Erik) og fyrte av et skudd. Det ramla en hvit fugl på bakken. Jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre, så jeg ble bare der jeg var. Erik la ei rype i sekken. Jeg har da aldri sett ei rype før, men dere skal vite at den fuglen lukter godt. Nammmis….Erik la fuglen i sekken sin, og der ble jeg. Jeg gikk og snuste inn den gode lukta lenge. Etter hvert ble det lunch med bål og kos. Jeg fikk, som vanlig, to nydelige skiver med leverpostei. Jeg satte meg ved siden av den sekken rypa lå i, sånn for å være sikker på at den ikke forsvant.

Da vi gikk videre etter lunch valgte jeg å gå mye sammen med matmor, det er jo hun som er den store favoritten min sånn tross alt, og vi begynner jo å bli vant til å gå på tur sammen. Jeg hadde tydeligvis oppført meg som jeg skulle, for jeg fikk gå fritt uten bånd resten av dagen.

Men, nå kommer det kule. Jeg så at matmor ble veldig ivrig på vei ned til hytta. Hun bøyde seg liksom litt ned mot bakken og så tydeligvis noe jeg ikke så lengre fremme…Jeg valgte å gå like bak henne, sånn at jeg ikke var i veien. Matmor satte seg ned på kne og la våpenet klar for bruk. Jeg kikket og kikket, men så ikke hva hun skulle skyte på. Så smalt det, og jeg så at det fløy noen fugler avgårde i lufta ca 30 meter foran oss. Matmor strakk plutselig den ene hånda i været og var så glad og fonøyd. Hadde hun og truffet en fugl tenkte jeg? Da matmor gikk i retning der fuglene lettet fra så vi begge at det satt ei rype på bakken som satt igjen liksom. Matmor sa ”ja” til meg, og da forsto jeg det slik at jeg kunne løpe fram. Jeg løp fram til rypa og tok den forsiktig i munnen. Jeg ville jo ikke ødelegge den, så jeg beit bare forsiktig over rypa. Matmor ropte at jeg var flink, så da forsto jeg at jeg hadde gjort ting riktig. Da matmor ropte til meg løp jeg rett bort til henne. Jeg har jo trent endel ”slipp”, så da matmor ba meg slippe fuglen, så gjorde jeg det. Jeg så hvor det strålte i matmor sitt ansikt, hun var sååå fornøyd med meg. Hun sa at jeg hadde gjort alt helt som det skal gjøres. Åh, så glad jeg ble. Vi tok oss en liten dans sammen. Tror nemlig matmor var litt redd for at jeg skulle ta fuglen i munnen å løpe bort fra henne, men det gjorde jeg ikke denne gangen. Denne gangen var det alvor…

Etterpå tok vi litt bilder av oss to og fangsten. Dere skal få se bildene vi får de på mail fra Erik :-))

Så nå skal dere vite at jeg vet godt hva rype er, og i går gjorde jeg ting helt som det skal gjøres. Hurra hurra hurra. Matmor har snakket med mange om hvor flink jeg var i går, så det har blitt endel kos på meg i dag 😀

Stoor klem fra jeger Brutus.”

Enn det, jeg har en hund på drøye 11 måneder som oppfører jeg eksemplarisk på jakt, og om mulig enda mer eksemplarisk når viltet er skutt. Jeg er så glad at jeg får ikke sagt det nok pr mail.

Gode klemmer fra oss. Legger med tre bilder tatt med en dårlig telefon, kommer flere bilder senere 🙂

VILKEN SUPERFIN KILLE DU HAR  Solveig!!!  Grattis till ett fint samarbete!!  🙂

Vilket underbart mail Tack vad du gör mig GLAD!!!


Want to Leave a Reply?